SETarmene og tarmfloraens funksjon
Før trodde man at tarmene bare hadde til oppgave å regulere fordøyelsen. Men etter mye forskning og studier har det vist seg at tarmene har en mye større og viktigere funksjon enn det. For kanskje tenker man ikke på at tarmene påvirker hjernen? Og at hjernen, i sin tur, er en stor, bidragende faktor til hvor godt vi sover. Tarmene har faktisk stor innvirkning på mange nevrologiske funksjoner. Faktisk inneholder de så mye nevralvev at de til og med kalles “den andre hjernen”. I tillegg er det tarmene som tar hånd om 30 ulike typer nevrotransmittere. I tarmsystemet finner vi også 100 millioner nevroner, noe som er mer enn det som finnes i ryggmargen. Det er også her 95 % av vårt serotonin blir produsert og er avhengig av en god tarmflora.
Gode tarmbakterier kan forbedre søvnen din
Visste du at tarmfloraen påvirker en god natts søvn? Tro det eller ei, men det som skjer i tarmen akkurat nå, vil også spille en stor rolle i hvor godt du sover i natt. Når man har prøvd alle triks, men likevel ligger søvnløs i sengen, er det lett å kjenne frustrasjonen krype inn. Og dette er ikke uvanlig. Mer enn 20 % av verdens befolkning lider i dag av søvnproblemer. Og selvfølgelig finnes det mange triks og knep, men kanskje er du en av dem som burde begynne med å se på hvordan magen har det? For hvordan står det egentlig til med tarmfloraen?
Slik påvirker serotonin søvnen
Serotonin er i folkemunnen bedre kjent som “lykkehormonet”. Dette fordi det er den neurotransmitteren som påvirker mange funksjoner i kroppen. Det har blant annet en kraftig effekt på humøret og kognitive funksjoner. I tillegg spiller det en svært viktig rolle i reguleringen av kroppens biologiske klokke og søvnsykluser. Men kroppen produserer ikke automatisk den perfekte mengden serotonin hver dag. Mengden som produseres påvirkes av en rekke faktorer. Man snakker for eksempel om mengden naturlig lys, kosthold og hvor mye mosjon vi får. Og mengden serotonin har igjen en reell innvirkning på søvnen. For mens mange vet at melatonin er søvnhormonet som gjør oss trøtte, er det få som vet at serotonin er forløperen som kreves for at melatonin skal dannes.
Melatonin og tarmfloraen
Tarmarna inneholder over 400 ganger mer melatonin enn epifysen, som ellers er en viktig kjertel for trivsel og hormonbalanse. Epifysen er også kjertelen som produserer melatonin. Men forskning har vist at tarmproduksjonen av melatonin forblir stabil, selv etter at epifysen er fjernet gjennom operasjon. Dette er et tydelig tegn på tarmenes grunnleggende og autonome funksjon for kroppens søvn- og våkenhetsrytme.
Hvordan fungerer søvnen?
– Cirkadiske rytmen
Søvnen er i stor grad basert på den cirkadiske rytmen. Denne rytmen styres hovedsakelig av spesifikke nerver i hjernens hypothalamus. Dette er et konstant, døgnkontinuerlig system som også påvirker en rekke fysiologiske prosesser i kroppen. Du kan tenke på den cirkadiske rytmen som et kontrollrom av høyeste rang. Et rom som, fra mange aspekter, avgjør hva som skal skje og ikke. For eksempel snakker man om fordøyelsen, appetitten, blodtrykket, immunforsvaret, kroppstemperaturen, mental våkenhet og frigjøringen av ulike hormoner. Videre bidrar den også til å regulere søvnsyklusene.
…Når den cirkadiske rytmen forstyrres
Dessverre er hypothalamus og den cirkadiske rytmen s… tid for å våkne. Hypothalamus sender deretter disse “vekkingssignalene” videre for å sette i gang andre organer, kjertler og fysiologiske systemer i kroppen. Den forteller også kroppen å produsere mer av våkenhormonene og andre nevrotransmittere som påvirker den biologiske klokken.
…Hvorfor forstyrres den cirkadiske rytmen?
I dag tilbringer mennesket mer og mer tid innendørs. Og fordi den naturlige dosen dagslys blir mindre, betyr det at hypothalamus ikke lenger går i takt med en naturlig rytme. I stedet blir vi utsatt for kunstig belysning, dataskjermer, TV-apparater og telefoner. Enheter som alle sender lysignaler til hjernen – og dette langt etter at solen har gått ned. Hva dette betyr er at vi får for mye lys om natten og ikke nok i løpet av dagen. Dette forstyrrer hypothalamus, den cirkadiske rytmen og dermed serotoninproduksjonen, noe som resulterer i at søvnsyklusene lettere forstyrres og søvnproblemer oppstår.
Tarmfloraen og dens egen rytme
Det har blitt påvist at tarmfloraen følger sin egen cirkadiske rytme. I tillegg ser det ut til at døgnrytmene i tarmfloraen korrelerer med kroppens egne cirkadiske rytme. For eksempel oppstår det en endring i tarmbakteriene når det blir mørkt. Dette tyder på at de to systemene kan samhandle og dermed også forstyrre søvnen.
Tarmene og hjernens sammenheng
Vagusnerven er menneskets lengste kraniale nerve, og den nerven som forbinder hjernen med tarmen. Hele 90 % av fibrene i denne nerven overfører informasjon fra magen og tarmen til hjernen. Videre utgår vagusnerven fra den forlengede margen i hjernestammen og består av omtrent 80 000 nervetråder. Nervetråder hvis aktivitet til 80 % er å samle inn data om hva som skjer i kroppen. 20 % av aktiviteten går også med til å styre prosesser i kroppen. Den styrer blant annet svelget, stemmebåndmusklene og sender impulser fra lungene, hjertet, leveren og mage- og tarmsystemet. Dette understreker også tydelig sammenhengen mellom tarmfloraen, det vil si tarmens korrelasjon med hjernens funksjon.
Tarmfloran kommuniserer med nervesystemet
Det har også blitt konstatert at utallige bakterier i tarmfloraen også kommuniserer direkte med nervesystemet. Faktisk er det i så stor grad at visse mikrofloraer også kan påvirke serotoninproduksjonen. Dette betyr altså at tarmfloraen kan redusere nivåene av serotonin og dermed forstyrre søvnen. Omvendt har det også blitt vist at søvnforstyrrelser negativt påvirker tarmfloraen. For eksempel viste en studie at jetlag fra en 10-timers flytur var tilstrekkelig til å forårsake en midlertidig ubalanse i tarmen. Dette ble imidlertid korrigert så snart testpersonene hadde sovet normalt igjen. Dermed er små mengder dårlig søvn tilstrekkelig til å påvirke oss negativt. Og siden den ene påvirker den andre, er det lett å havne i en ond sirkel med dårlig søvn og dårlig tarmflora.
Forskning om tarmfloraen og hvordan den påvirker søvnen
Stress og humør:
Det finnes bevis for at tarmfloraen kan påvirke følelser og humør. Også stress, depresjon og angst er tett knyttet til dette og gjør det i seg selv vanskeligere å falle i søvn. Mangel på søvn påvirker igjen våre gode tarmbakterier.
Hormoner:
Tarmbakteriene er involvert i produksjonen av viktige hormoner og nevrotransmittere, som serotonin, GABA og dopamin. Alle spiller en viktig rolle for humøret og evnen til å kunne sove.
Smerte:
Uheldige tarmbakterier kan øke følsomheten for smerte, og dette påvirker søvnen av åpenbare grunner. Hvem kan sove godt når man har vondt? Stresset av dette vil også i seg selv forverre opplevelsen av smerten.